Norsk Kvinnesaksforenings landsmøte 10. mai 2014 sier nei til universell diskrimineringslov. Følgende uttalelse ble vedtatt og er sendt statsminister Erna Solberg og likestillingsminister Solveig Horne.
Norsk Kvinnesaksforening sier nei til universell likestillings- og antidiskrimineringslov.
Landsmøtet i Norsk Kvinnesaksforening er kjent med at Regjeringen tar sikte på å fremme utkast til ny lov om likestilling- og antidiskriminering til erstatning av de fire diskrimineringslovene som ble vedtatt 21. juni 2013 (nr. 58-61) og som alle ble satt i kraft med virkning fra 1. januar 2014. Norsk Kvinnesaksforening er videre kjent med at NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern ligger til grunn for arbeidet.
Etter NKFs syn er det ut fra et kvinneperspektiv store betenkeligheter med å innføre et mer generelt vern mot diskriminering som også skal omfatte diskriminering av kvinner på grunn av kjønn. Vi minner i denne sammenheng om at FNs kvinnekomité i sin uttalelse til Norges 7. periodiske rapport i 2007 uttalte skepsis overfor utvidelsen av likestillingsombudets oppgaver til også å omfatte annet diskrimineringsvern.
En felles lov er etter NKFs syn ikke den beste måten å sikre ulike og svært forskjellige gruppers menneskerettslige vern mot individuell og strukturert diskriminering. Selv om ulike grupper blir diskriminert, er grunnlagene for diskriminering høyst forskjellige, og effektive tiltak av høyst varierende art. Kvinnesaksforeningen mener at en felles lov svekker de ulike gruppenes effektive vern.
Norsk Kvinnesaksforening mener at en felles lovgivning raskt vil føre til at Norge ikke oppfyller sine forpliktelser som tilsluttet FNs Kvinnekonvensjon som gjelder som norsk lov. Dette spørsmålet må vies spesiell interesse under det pågående lovarbeidet. I denne forbindelse minner vi om at Kvinnekonvensjonen forplikter medlemslandene til positive og proaktive tiltak for å fremme kvinners stilling. Dette perspektivet frykter vi blir helt borte i en felles lovgivning.
