Norsk Kvinnesaksforening viser til departementets høringsbrev med vedlegg av 15.5.2019 ref. 19/2182 og har følgende merknader til det tilsendte høringsnotatet.
NKF har merket seg at høringsutkastet bygger på Stortingets drøftelser av forslagene i Meld. St. 38 (2016-2017) Evaluering av bioteknologiloven. Men departementet har i tillegg forholdt seg til Granavoldplattformen, noe som har medført at enkelte forslag som hadde et flertall i Stortinget, ikke er tatt med i høringsnotatet. Selv om NKF innser at den politiske realitetene tilsier dette, mener vi at det hadde vært ønskelig om departementet hadde begrunnet nærmere hvorfor noen forslag som var støttet av et flertall i Stortinget ikke er videreført.
NKF slutter seg til de foreslåtte endringene i reglene for bruk av donorsæd, og at inseminasjon ikke skal telle som ett av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.
NKF er enig i at foreldre til barn som er kommet til ved hjelp av donorsæd pålegges å opplyse barnet om dette. Vi er imidlertid noe mer i tvil om det er riktig å gi barn allerede fra fylte 15 år rett til å få vite hvem donor er. Vi ser at det kan være behov for opplysninger om dette når det viser seg at barnet har en genetisk sykdom, men mener likevel at det av hensyn til både barn, donor og foreldre kan være grunner til å sette grensen til fylte 16 år.
I høringsnotatet foreslå innført sentrale retningslinjer for vurderingen av vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning. NKF er ikke uenig i at det kan være hensiktsmessig med slike sentrale retningslinjer. Vi vil imidlertid understreke at en slik vurdering må være individuell og bygge på en vurdering av hva som vil være medisinsk forsvarlig. I utkastet foreslås en øvre grense på 45 år. NKF er enig i at svangerskap innebærer større helserisker for eldre kvinner, men mener likevel at en absolutt grense på 45 år kan oppleves som vanskelig for enkelte kvinner som fremdeles er fertile. Vi anbefaler derfor at bestemmelsen om aldersgrense utformes som veiledende og ikke som absolutt.
Departementet – i likhet med et flertall i Stortingets helse- og omsorgskomite – går dessuten inn for at det for å få rett til assistert befruktning, dvs. både inseminasjon og befruktning utenfor kroppen, skal kreves en såkalt barneomsorgsattest jf. politiregisterloven § 39. NKF er klar over at det kreves fremlagt uttømmende politiattest ved adopsjon, men mener likevel at krav om en slik politiattest eller en politiattest i form av en barneattest overfor par som søker bistand til assistert befruktning er et for drastisk grep. I denne sammenheng minner vi om at for så vidt gjelder barn ellers stilles det ikke noen slike krav. For mange er det et nederlag ikke å klare å bli svanger på ordinær måte, og de vil gjerne oppleve det som nedverdigende at samfunnet for å bistå dem i en for dem personlig ofte vanskelig situasjon, krever fremlagt en attest fra politiet. Gitt at dette bare er tiltak som samfunnet iverksetter for et mindretall mennesker, som ofte er i en vanskelig psykisk situasjon, mener vi det absolutt kan drøftes om det er tale om et proporsjonalt tiltak, jf. EMK artikkel 8. Under enhver omstendighet mener vi at en anmerkning på en politiattest ikke kan ha annen konsekvens enn at forholdet må gå inn i den samlete vurdering som under enhver omstendighet skal foretas. Departementet foreslår dessuten innsynsrett for behandlende lege i relevant taushetsbelagt informasjon om par som søker assistert befruktning. Etter NKFs syn kan drøftes hvem som skal definere hva som er relevant informasjon, og generelt sett kan vi ikke se at departementet har begrunnet behovet en slik omfattende innsynsrett. Bestemmelsen – sammen med flere andre bestemmelser i lovutkastet – synes begrunnet i en grunnleggende mistillit til egnetheten til den/de personer som har behov for assistert befruktning.
NKF mener at Norge nå må åpne for lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev, slik tilfellet er i øvrige nordiske lan og i flere europeiske land. Vi mener således at kravet om slik lagring ikke bare skal være begrenset til tilfeller hvor lagring tilsies av medisinske tilstander. Etter vår vurdering må eggene også kunne lagres i iallfall frem til kvinnen fyller f.eks. 45 år eller det er medisinsk forsvarlig. Befruktede egg kan i dag bare lagres i en fem års periode. NKF er enig i at denne regelen bør oppheves, og at slike egg fremover kan oppbevares så lenge kvinnens behov for assistert befruktning fremover foreligger, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig.
I høringsnotatet reiser departementet spørsmål om bruk av lagret egg som er befruktet med donorsæd med ny partner. NKF mener drøftelsen her bør skille mellom egg som er befruktet med sæd fra kvinnens tidligere partner og egg som er befruktet ve hjelp av sæd fra en «ekte» donor. I sistnevnte tilfelle mener NKF at det befruktede egget må kunne benyttes uten problemer. Vi finner imidlertid det mer tvilsomt om et egg som er befruktet av kvinnens ekspartner skal kunne benyttes etter et partnerskifte, og under enhver omstendighet vil det forutsette et uttrykkelig, skriftlige, samtykke.
Ved behandlingen i stortingskomiteen fremmet et flertall av komiteens medlemmer en oppfordring til departementet om også åpne for at også enslige skulle kunne tilbys assistert befruktning. NKF støtter at også enslige kvinner som ikke ønsker det skal tilbys inseminasjon. Det er ikke uvanlig at enslige henvender seg til utlandet. Slik vi ser det, bør de kunne få nødvendig bistand i hjemlandet. Etter vårt syn, bør det også utredes om enslige kvinner ikke også bør kunne få befruktning utenfor kroppen i hjemlandet. Departementets avgrensning til par, fremtrer som diskriminerende.
Stortingsmeldingen behandler dessuten i punkt 5 fosterdiagnostikk, og et flertall viste til at det etter hvert er blitt utviklet – og stadig utvikles – nye metoder som er mer presise, enklere og tryggere enn dagens metoder for fosterdiagnostikk. NKF ser det som svært ønskelig at departementet åpner opp for tester om screening for genetiske sykdommer tidlig i svangerskapet med ikke-invasive metoder.
Oslo, 2. september 2019,
Karin M. Bruzelius
For Norsk Kvinnesaksforening
