Til Stortingets Familie- og kulturkomité
Fra Norsk Kvinnesaksforening
Kulturdepartementets budsjett for 2020 – Programkategori 8.45 – Likestilling og ikke-diskriminering kap. 351
Fortsatt har kvinner lavere lønnsinntekt enn menn og kvinner har fremdeles lavere timelønn enn menn. Likelønnsproblemene berører både lavlønnsgrupper og kvinnedominerte områder hvor kvinner har høgskole– og universitetsutdanning. Likelønnsproblemene finner vi i offentlig og privat sektor. Kvinnedominerte grupper må ikke settes opp mot hverandre. De trenger alle et likelønnsløft. Dette er grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Lav lønn medfører dessuten lav pensjon.
Lønnsgapet er størst mellom kvinner og menn med universitets- og høyskoleutdanning. Høyere utdanning er ingen garanti for likestilling. Kvinners arbeid verdsettingsdiskrimineres. Mange menn med høyere utdanning på lavere nivå (inntil fire år) arbeider i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter, kvinner med tilsvarende utdanningsnivå arbeider oftere i offentlig sektor som førskole- og grunnskolelærere eller sykepleiere. For å avhjelpe likelønnsproblemene for de kvinnedominerte gruppene i offentlig sektor er det nødvendig med en statlig likelønnspott i tillegg til at partene i arbeidslivet blir enige.
Om lag 70 % av de sysselsatte i offentlig sektor er kvinner. Omtrent halvparten av kvinner i arbeid, arbeider i offentlig sektor. I privat sektor er det over 60 % menn.
I både privat og offentlig sektor er det hovedsakelig i de kvinnedominerte yrker at det er problemer med å få heltidsstilling. I de mannsdominerte yrker er det så godt som ingen problemer med å få heltidsstilling. Om lag 14,6 % menn og 36,9% kvinner arbeider deltid. Uten heltidsstilling er det vanskelig å forsørge seg selv og sine barn.
Vi har i dag urimelige lønnsforskjeller basert på kjønn. Kvinner har ikke like muligheter og frihet til å ta egne valg, slik menn har. Økonomisk uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Lønnsgapet mellom kvinner og menn avslører forskjellsbehandling, både på individuelt plan og ved lavere verdsetting av arbeid som vanligvis utføres av kvinner.
Norsk Kvinnesaksforening oppfordrer komiteen i sine merknader til forslaget til budsjett for Kulturdepartementet kap 351, å gi føringer til mer offensive tiltak for likelønn for kvinner i offentlig og privat sektor. Vi viser i denne sammenhengen til NOU 2008:6 Kjønn og lønn og NOU 1997:10 Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn.
