Regjeringens abortutvalg overleverte 14.12. sin NOU til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Utredningen er nå på høring, med frist 22. mars. Norsk Kvinnesaksforening kommer til å levere en høringsuttalelse. Vi har også to medlemmer i kvinnebevegelsens abortutvalg – Karin Bruzelius, tidligere leder i NKF, og Tone Brekke, nestleder i OKF. Dette utvalget skal produsere en egen rapport som svar på utredningen. Vi satser også på å organisere et felles åpent møte for kvinneorganisasjonene som er med.
Utredningen med lovforslag som det regjeringsoppnevnte abortutvalget i dag har lagt fram, innfrir dessverre ikke anbefalingene fra kvinnebevegelsen og Verdens helseorganisasjon (WHO), mener Kvinnebevegelsens eget abortutvalg.
Norsk Kvinnesaksforening var på plass sammen med andre kvinneorganisasjoner foran inngangen til departmentet ved overleveringen av utredningen fra regjeringens abortutvalg 14.12.23
DENNE PRESSEMELDINGEN ER SENDT UT PÅ VEGNE AV KVINNEBEVEGELSENS ABORTUTVALG
Kvinnebevegelsens abortutvalg har sett fram til at den femti år gamle abortloven endelig skal moderniseres. Det er behov for en ny lov som har til formål å sikre kvinners helse og rettigheter, og som er i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven og det moderne synet på abort, selvbestemmelse og pasientrettigheter.
Utredningen med lovforslag som det regjeringsoppnevnte abortutvalget i dag har lagt fram, innfrir dessverre ikke anbefalingene fra kvinnebevegelsen og Verdens helseorganisasjon (WHO). WHOs retningslinjer påpeker at restriksjoner fører til senere aborter, og økt fare for fysiske og psykiske skader. Erfaringen med nemnder i Norge viser at de fungerer som et forsinkende og kompliserende ledd, og øker stigma og smerte.
Det er gledelig at utvalget går inn for å øke selvbestemmelsen, og gi kvinner en bedre tilgjengelighet ved at abort kan utføres andre steder enn på sykehusene for de som ønsker det. Vi er skuffet over at utvalget mener selvbestemmelsen bør stoppe ved uke 18, og at det vil erstatte abortnemndene med en annen form for umyndiggjøring.
Vi syns også det er skuffende at utvalget ikke har tatt inn gullstandarden for trygge og moderne aborttjenester, som er utarbeidet av WHO. Med sine anbefalinger viser utvalget at det fremdeles ikke tar gravide på alvor, og mener at kvinner fortsatt kan umyndiggjøres.
Kvinnebevegelsens abortutvalg ser fram til en opplysende og viktig debatt om hvordan alle som trenger det skal sikres rett til abort og helsehjelp. Vi forventer at debatten vil føres på et prinsipielt og faglig nivå, uten å ytterligere stigmatisere kvinner som tar abort.
For mer informasjon om standpunktene til Kvinnebevegelsens abortutvalg, se nederst i meldingen.
Følgende organisasjoner i Kvinnebevegelsens abortutvalg stiller seg bak denne pressemeldingen:
- Kvinnegruppa Ottar
- Sex og Politikk
- Sex og samfunn
- Norsk Kvinnesaksforening
Kvinnebevegelsens abortutvalg har medlemmer fra Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norsk Kvinnesaksforening, Sex og Politikk, Sex og samfunn, samt erfarne og dedikerte fagfolk. Formålet vårt er å bidra i arbeidet for å oppdatere abortlovgivningen i Norge for å bedre kvinners rettigheter og helse.
KONTAKTINFORMASJON:
- Eli Aaby, Kvinnefronten: 924 64 979
- Ane Stø, Kvinnegruppa Ottar: 928 36 697
- Tone Brekke, Norsk kvinnesaksforening: 976 19 631
Kvinnebevegelsens abortutvalgs prinsipper for en ny abortlovgivning:
1: Formålet med lovgivningen må være å sikre kvinners reproduktive helse og rett til abort.
Lovteksten må ikke øke stigmatisering av abort. Formålet i dagens lov er færrest mulig aborter. Dette bidrar til stigmatisering og er et eksempel på hva som ikke bør med i ny lovgiving.
Vi mener at dagens abortlov er foreldet. Dette inkluderer samvittighetsspørsmål, som bør håndteres av den enkelte gravide, slik at hun kan utvise sitt etiske skjønn, om hun ønsker det i samråd med helsearbeider. Generell helselovgivning regulerer allerede mye av det som står i gjeldende abortlov. Det er ikke lenger behov for å lovfeste at abort bare kan skje på sykehus. Straffebestemmelsen i abortloven er arkaisk.
Abortlovgivningen må bygge på den beste tilgjengelige kunnskapen.
2: Rettighet og tilgjengelighet bør lovfestes
Lovgivningen må sikre at abort er en rettighet, og at aborttjenester er gratis og lett tilgjengelige i hele landet for alle gravide. At helsetjenestene ved abort skal være forsvarlige og omsorgsfulle er allerede dekket i dagens helselovgivning. I prinsippet er også tilgjengelighet dekket, som del av nødvendige helsetjenester, men fordi abort fortsatt er kontroversielt bør retten til og tilgjengelighet til abort sikres spesifikt i lovverket. Alle kommuner og helseforetak må sørge for at det til enhver tid er fagfolk med kompetanse og vilje til å yte aborttjenester.
3: Bestemmelsen om at abort bare kan skje på sykehus og bare unntaksvis på bestemte andre steder er foreldet
Denne bestemmelsen var kanskje rasjonell da dagens abortlov ble vedtatt på 1970-tallet, men er utdatert, i og med dagens vanligste metode for abort. De fleste aborter fullføres i dag utenfor sykehus, men pga. lovteksten må kvinnen først møte på sykehus. Dette er ikke medisinsk nødvendig. Som for andre medisinske behandlinger, er det en faglig vurdering av hvor og av hvem abort skal utføres. Slike faglige vurderinger hører ikke hjemme i lovgivning. Dagens lovbestemmelse av hvor abort skal utføres gir også inntrykk av at det medisinsk sett er mye mer komplisert enn faktisk er tilfellet, og virker stigmatiserende.
4: Straffebestemmelsen må ut av abortlovgivningen
Paragraf 13 i dagens lov angir straff med bøter eller fengsel inntil to år for den som utfører abort på andre i strid med gjeldende lov. Paragrafen framstår som foreldet, særlig fordi det ikke lenger er grunn til å begrense aborttjenester til sykehus. Dersom helsepersonell opptrer forsvarlig og omsorgsfullt, kan det ikke være forbundet med straff å hjelpe gravide til å ta abort.
Kvinnebevegelsens abortutvalg kom med denne pressemeldingen rett etter overleveringen.
