/kvinnesak
post@kvinnesak.no

Meninger

Vold mot kvinner

FullSizeRender

Flere hundre mennesker deltok tirsdag kveld i fakkeltoget i Oslo som markerte FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Toget startet på jernbanetorget, gikk opp Karl Johan og stoppet foran Stortinget hvor det ble holdt flere appeller. Det er til sammen 20 organisasjoner som står bak fakkeltoget, blant dem er Oslo Kvinnesaksforening.

I anledning dagen hadde Janicke Karin Solheim, leder i Drammen Kvinnesaksforening og medlem av arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening følgende innlegg på trykk:

Vold mot kvinner er et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og hindrer utvikling av samfunn. Den 25. november er Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Da settes fokus på vold mot kvinner som et globalt problem som finner sted i alle samfunn og kulturer.

Fakta er:

• 7 av 10 kvinner verden over opplever vold i løpet av livet.
•Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.
• Mellom 100 og 140 millioner jenter blir kjønnslemlestet.
• Rundt 70 millioner jenter blir giftet bort før de fyller 18.
• Hvert år blir mellom 500 000 og 2 millioner kvinner offer for menneskehandel.
• Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år.

FNs generalsekretær Ban Ki-moons kloke ord er: – Vi må sørge for at beskjeden om «nulltoleranse» høres. For å oppnå det må vi engasjere hele samfunnet – men spesielt unge mennesker. For mange unge menn vokser i dag opp med utdaterte mannlige rollemodeller. Og ved å snakke med venner om vold mot kvinner og jenter – og å prate om hvordan få slutt på dette, kan de være med å hjelpe.
FN konstaterer at vold mot kvinner er et betydelig hinder for utvikling og likestilling mellom kjønnene. I utviklingsland der kvinners sosiale, kulturelle og økonomiske status er svak, er kvinner spesielt sårbare for vold, og følgene er store. I tillegg til å krenke kvinners personlige integritet og menneskeverd, er menns vold mot kvinner også et hinder for et lands økonomiske og demokratiske utvikling. I sin ytterste konsekvens hindrer det kvinners fulle og likeverdige deltakelse i samfunnet.
I mange land er det innført lover, men flere lover er for dårlige og implementeringen er ofte mangelfull. Kvinners rettssikkerhet er svak fordi kostnadene ved å anmelde ofte vurderes som for høye, enten fordi politiet ikke etterforsker anmeldelser eller fordi rettssystemet ikke følger opp med dom.

Menns vold mot kvinner er ofte skjult, og derfor er det vanskelig å beregne omfang og samfunnskostnader. Handlingsplanen fra Beijing (1995) oppfordret til bedre statistikk og forskning på området, og dette gjentas ofte av både FN og kvinnerettighetsorganisasjoner. Anmeldelsesstatistikker er imidlertid særlig utsatt for mørketall da vold ofte ikke rapporteres, selv om konsekvensene og kostnadene er store. Livsløpdata fra FN anslår at hver tredje kvinne i verden utsettes for vold.

Beijing-handlingsplanen (1995) anvender begrepet ”kjønnsbasert vold”, og definerer det slik: «enhver handling som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang og vilkårlig frihetsberøvelse, enten dette skjer i den offentlige eller private sfæren. (…)” (Platform for Action (1995), D. 113)

Handlingsplanen understreker at fysisk, seksuell og psykisk vold forekommer i samfunnet generelt, også på arbeidsplassen, i utdanningsinstitusjoner og gjennom menneskehandel og prostitusjon. Vold begås ikke bare av individuelle menn, men også av stater eller representanter for stater med sikte på å undertrykke kvinners politiske krav om rettigheter.
Derfor er det viktig å ha en nyansert og helhetlig forståelse av ulike former for vold og hvem man kan henvende seg til for å få til endring. Å arbeide for menneskerettigheter ved å klarlegge de ansvarlige og egnede juridiske rammeverk som sikrer kvinners rett til et liv uten vold er derfor sentralt innen kvinneorganisering i alle deler av verden.

Vi må arbeide for å:
– Endre diskriminerende lovverk og forbedre politikk i forhold til vold mot kvinner, inkludert seksuelle overgrep.
– Fremme tiltak for å ivareta kvinners rettigheter og beskytte mot overgrep, gjennom å styrke kvinner som pådrivere for endringer overfor myndigheter og i lokalsamfunn.
– Bekjempe vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og handel med kvinner, inkludert prostitusjon.
– Gi kvinner et sted å søke støtte og tilflukt i krisesituasjoner.
– Gi kvinner og jenter tilgang til psykiske, fysiske og økonomiske hjelpetiltak og eventuell erstatning.
– Endre menns atferd blant annet gjennom tiltak som fremmer likestillingsvennlige mannsroller.

Janicke Karin Solheim, Drammen Kvinnesaksforening / Norsk Kvinnesaksforening
Publisert i Drammens tidende 25. november 2014