Av Wenche Bustø
Det blir en felleslov for likestilling -og diskriminering, og flere lover er ikke lenger diskusjonstema. Dette var hovedbudskapet til statsekretær Kai-Morten Terning, Frp, fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet på møtet på litteraturhuset 24. mars. Regjeringen lytter til innspill, sam-tidig som de vil sette sitt stempel på loven. Lovutkastet vil senere komme på høring.
Møtet ble arrangert av organisasjoner som arbeider med de fire lovene som skal samles i en felles lov. Det gjelder likestillingsloven og diskrimineringslovene om etnisitet, seksuell orientering og tilgjengelighet. Hen-sikten med møtet var å bringe fram faglige og politiske innspill til hva en ny lov bør inneholde.
Faglige innledere var professor Hege Skjeie, som ledet likestillingsutvalget, Likestillings- og diskriminerings-ombud Sunniva Ørstavik og Berit Vegheim, leder av Stopp diskrimeringen.
Hege Skjeie støttet en felles lov både av hensyn til innhold, håndheving og ombudsfunksjon. Vi har gode lover, men kjip håndheving. Effektiv håndheving med klare sanksjoner var hennes krav. Dette hadde hun ventet på i 40 år!
Ørstavik pekte også på at dagens rettigheter ikke får konsekvenser for den diskriminerte. Problemet er ikke at det ikke er en helhetlig lov. Regjeringen kunne latt alle lovene bli like gode som den ene gode likestilling-sloven. I tillegg ville Ørstavik at aktivitetsplikten skulle bli noe mer enn en papirbestemmelse. Aktivitetsplikt betyr forebygging og effektivitet.
Arrangørene støttet fellesloven. Samtidig leverte de et skriftlig grunnlagsdokument der de gikk inn for å sikre at alle diskrimineringsgrunnlag kommer på samme nivå som dagens lov mot kjønnsdiskriminering. Ingen av gruppene må bli avspist med et dårligere vern enn hva de har per dags dato.
Norsk kvinnesaksforening ønsker ikke en samlet diskrimineringslov. Vi mener kjønn er gjennomgående og ikke bare ett diskrimineringsgrunnlag på linje med andre. Etniske minoriteter, funksjonhemmede, seksuelle minoriteter etc har kjønn som en viktig dimensjon. NKF er også for en interseksjonell tilnærming. Vi mener at det er grunnleggende å ha kjønnsdiskriminering i egen lov for nettopp bedre å kunne håndtere hvordan kjønnsdiskriminering kan virke sammen med andre former for diskriminering.
NKF krever at likestillings- og diskrimineringsloven må reflektere allerede gjeldende forpliktelser i FNs kvinnekonvensjon. Det er viktig å bygge ut sekretariatet for å sikre at alle diskrimineringsgrunnlag som omfattes av loven, får tilfredstillende oppmerksomhet.
