Av Torild Skard
Torild Skard er pedagog, psykolog og forsker. Hun er tidligere leder i Norsk Kvinnesaksforening, og har vært stortingsrepresentant for SV og lagtingspresident, direktør for kvinnesaker i UNESCO, leder for FNs barnefonds (UNICEF) internasjonale styre, regionaldirektør for Vest- og Sentral-Afrika i UNICEF med ansvar for 23 land, assisterende utenriksråd for bistandssaker og seniorforsker ved NUPI. Les mer …
Det går ikke an. Her har kvinner slåss for politiske rettigheter på linje med menn i 130 år og Norge har støttet FNs Beijing-plattform som krever lik deltaking av kvinner og menn i politiske organer på alle nivå. Men ennå har vi ikke lykkes å nå opp i 40 % kvinner i kommunestyrene, for ikke å snakke om 50 % i kommunestyrer og fylkesting. Menn har hele tida beholdt en solid dominans. På landsbasis utgjør menn i dag 62 % i kommunestyrene og 56 % i fylkestingene.
De siste tiårene har framgangen for kvinner stagnert. Derfor har Susanne Kaluza og Jenny Jordahl sammen med Sanitetskvinnene nå satt i gang en aksjon for å få flere kvinner i kommunestyrene og fylkestingene. Aksjonen vil at flere velgere skal gi personstemmer til kvinner på valglistene. «Kryss kvinner inn ved valget» heter det.
Men myndighetene slår et slag for mennene. Det er ikke til å tro. Men på alle stemmesedlene for alle partiene over hele landet foreslås at velgerne skal gi personstemmer til mannlige kandidater, utelukkende mannlige kandidater. Det sies ikke direkte, men i veiledningen på stemmesedlene til kommunevalget står det at velgerne kan gi personstemme til kandidater på listen slik: « X Ole Opprykk», og til kandidater fra andre lister slik: «KARL JOHANNES MORTENSEN». I veiledningen på stemmesedlene til fylkestingene står det at velgerne kan gi personstemmer til en eller flere kandidater slik: «X Ole Opprykk». I tillegg står det på alle listene at «Andre måter å endre på vil ikke telle ved valgoppgjøret.»
En venninne av meg som skulle forhåndsstemme, kom forvirret tilbake med uforrettet sak. Hun rakte meg stemmesedlene og sa: «Jeg skjønner ikke – kan jeg ikke gi personstemmer til kvinner?»
Navnene i veiledningen er selvfølgelig eksempler, ikke formelle forslag. Men hvorfor er det bare menn? Hvorfor er det ikke en eneste kvinne? Det kunne vært både – og, eller bare kvinner. Det er jo de som oftest mangler støtte. Men det foreslås bare menn. Ønsker myndighetene at de valgte representantene fortrinnsvis skal være menn? Det kan hevdes at bruken av mannlige kandidatnavn er tilfeldig, ikke bevisst. Men er det lov å være så ubevisst? Etter 130 års kamp for å få valgt kvinner uten at vi har fått kjønnsbalanse i politiske organer? Og med valglister som fortsatt for det meste prioriterer menn?
Uansett skaper veiledningen på stemmesedlene forvirring, spesielt hos uerfarne velgere. Hvor mye forvirring det kan bli, vites ikke. Men myndighetene bør ikke ta sjansen på det. De bør umiddelbart klargjøre for alle velgerne alle steder at de også kan gi personstemmer til kvinner. Hvordan skal vi ellers få kjønnsbalanse i kommunestyrer og fylkesting og kunne skryte av demokratiet og likestillingen her i landet?
Publisert i Klassekampen 4. september
