Arbeidstidsutvalget, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, overleverte sine forslag til arbeids- og sosialminister Anniken Haugli. Utvalget har i sin utredning ikke vurdert hvordan endringer i arbeidsmiljøloven vil påvirke likestilling, kvinner i arbeidslivet og hvordan det igjen vil virke inn på barns oppvektsvilkår i Norge i dag.
Utvalgets mandat har vært å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene og praktiseringen av disse, i lys av behovet for å mobilisere mer arbeidskraft, herunder å legge til rette for heltid.
Kvinnesaksforeningen sendte følgende høringsuttalelse 30. juni:
NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) viser til departementets brev 14. januar 2016 og har følgende merknader til utredningen.
Foreningen stiller seg undrende til at utvalget ikke har vurdert endringer i arbeidsmiljøloven i et likestillingsperspektiv, et kvinneperspektiv og et familieperspektiv. Det er ikke vurdert og drøftet hvilken innvirkning foreslåtte endringer kan få på kvinners tilknytning til arbeidslivet og hvorledes endringene kan virke inn på barns oppvekstsvilkår og heller ikke på barnefattigdom.
En liberalisering av arbeidslivet sammen med en utvidelse av normalarbeidsdagen og adgangen til pålegg om helgearbeid, kan føre til at enslige mødre ikke arbeider heltid fordi en slik arbeidsdag ikke vil være forenlig med eneansvar og omsorg for barn. Skolefritidsordninger og barnehager er basert på at foreldre kan hente og bringe barn innen normalarbeidsdagens tidsramme. En utvidelse av den generelle arbeidstid vil etter vårt syn tvinge enslige foreldre over i deltidsstillinger. Endringen av normalarbeidsdagens plassering og lengde vil også ofte medføre dårligere inntekt samtidig som skift- og turntillegg kan bli borte. Det vil således bli vanskeligere å opparbeide rett til overtidsbetaling. Forslagene kan således ha en den motsatte virkning enn den som er beskrevet i utredningen.
Dette vil føre til øking av barnefattigdommen. Denne skyldes ofte lav yrkesdeltakelse. Familier der mor eller far er alene med omsorg for barn er overrepresentert i den gruppen som lever under fattigdomsgrensen. Derfor er det viktig at eventuelle endringer i arbeidsmiljøloven ikke bygger opp under denne utvikling.
Norsk Kvinnesaksforening mener at vårt samfunn ikke må akseptere et arbeidsliv der småbarnsforeldre (særlig enslige forsørgere) blir den gruppen arbeidstakere som stiller bakerst i køen, fordi de ikke har mulighet til den utvidede fleksibiliteten som det kan synes som om flertallet i utvalget legger opp til. Vi peker videre på at arbeidsgivere kan komme til å velge bort disse yrkesgrupper, fordi de ikke oppfyller arbeidsgivers ønsker om fleksibilitet i arbeidslivet. Valgfrihet er ofte den stekes rett. Å sukre disse ønskene om liberalisering av arbeidstiden med at dette utelukkende dreier seg om frivillighet – kan bli et tveegget sverd.
De mest krevende yrker i dag er innen helse- og omsorgssektoren. Og der arbeider i all hovedsak kvinner, ofte lavtlønte kvinner. Forskning viser at det er i disse yrkene at det er vanskelig å klare å stå i arbeid et helt yrkesaktivt liv; ansatte går oftest av med tidligpensjon og mange blir uførepensjonister. Dette skjer innenfor dagens regelverk. Utvides krav om mer helgearbeid, lengre arbeidsdager og liberalisering av turnus/skift ordningene, mener Norsk Kvinnesaksforening at dette forsterker utstøtning (spesielt lavtlønte kvinner i innenfor helse- og omsorgssektoren) av arbeidslivet.
