På møtet vedtok landsstyret resolusjoner vedrørende likelønn, kampen mot voldtekt, økt fedrekvote og barnets beste. Resolusjonene finner du her:
1) Foreldrepermisjonen:
Økt kvote for mor, ikke bare for far
Under Brundtland-regjeringene ble det tatt et krafttak for barneomsorgen. Fra 1987 til 1993 ble fødselspermisjonen for mor og barn utvidet fra 18 til 42 uker, inkludert 3 uker før fødselen. Tidligere kunne foreldrene dele permisjonen slik de ville etter sjette uke etter fødselen. Men i 1993 ble det innført fedrekvote. Det betydde at 4 uker av fødselspermisjonen ble forbeholdt far og falt bort dersom han ikke benyttet den. Fra 2005 er fedrekvoten økt betydelig, dels ved å forlenge den samlete permisjonstida, dels ved å ta fra den tida som tidligere kunne deles eller gå til mor. Fra 1. juli blir 12 uker forbeholdt far.
Sammenliknet med andre europeiske land har Norge en romslig foreldrepermisjon. Dette bidrar blant annet til at vi har større fødselstall og flere kvinner i yrkesarbeid enn andre land.
Permisjonen med foreldrepenger er fra 1. juli i år totalt 47 uker med full sats (eller 57 uker med 80 prosents sats). 3 uker av permisjonen før fødselen og de første 6 ukene etterpå er forbeholdt mor, til sammen 9 uker. Når 12 uker er forbeholdt far, er det 26 uker igjen til ”fri fordeling”. Dersom hele denne tida går til mor, kan hun totalt få 35 uker.
Norsk Kvinnesaksforening har arbeidet aktivt for å få en fedrekvote som bidrar til at menn i større grad er hjemme i barnets første leveår. Men vi har ment at dette ikke måtte skje på bekostning av mor og barn. Vi har derfor krevd at en større permisjonsdel forbeholdt far skulle skje ved at den totale permisjonstida ble forlenget. Dette har bare skjedd delvis. NKF vil derfor understreke at eventuell videre økning av fedrekvoten må baseres på en utvidelse av den totale permisjonstida.
Formålet med foreldrepermisjonen er ikke bare å sikre fars nærvær i familien. Den skal først og fremst sikre barnet en god start i livet med tilfredsstillende omsorg og kontakt med foreldrene og bidra til en god kombinasjon av foreldreskap og lønnet arbeid for de voksne. Mor må få permisjon som gjør at hun kan komme seg etter fødselen og har tilstrekkelig anledning til å amme slik helsemyndighetene anbefaler. Etter NKFs syn må den delen av foreldrepermisjonen som mor kan få, ikke reduseres ytterligere. Tvert om, bør den økes i lys av behovene til mor og barn. Og det er uakseptabelt at vi har en mødrekvote som er mindre enn fedrekvoten. Etter fødselen er mor bare øremerket halvparten så lang tid som far. Vi krever derfor en vesentlig forlengelse av mødrekvoten.
Hvor lang tid mødre trenger, vil variere. Permisjonsordningen må gi rom for at ikke alle er klar til å gå tilbake på jobb et halvt eller trekvart år etter fødselen. Heller ikke er alle barn klare til å begynne i barnehage ved 1 års alder. NKF mener det er vesentlig at tilstrekkelig lang foreldrepermisjon er til fri fordeling slik at familier i ulike situasjoner og med ulike ønsker kan ha den nødvendige fleksibilitet.
NKF vil be om økt forskningsinnsats på spedbarns- og småbarnstida for å få bedre innsikt i virkningene av foreldrepermisjonen.
* * * *
Uttalelsen ble vedtatt med stort flertall av NKFs landsstyre 21. mai 2011. Reservasjonene fra enkelte gjaldt at videre utvidelse av fedrekvoten ble gjort avhengig av økt samlet permisjonstid, og at uttalelsen kunne oppfattes som om utvidelse av fars permisjon var et tilbakeskritt.
Uttalelsen er sendt til barne- og likestillingsministeren, helseministeren og Stortinget samt enkelte aviser.
2) Kamp mot voldtekt
Trolig mellom 8000 og 16000 kvinner voldtas i Norge hvert år. Og antall voldtekter øker stadig. Det gjelder alle former for voldtekt: enkeltovergrep, gjengvoldtekter og voldtekter der offer og overgriper kjenner hverandre fra før. Unge jenter er særlig utsatt. Rundt 10 prosent av norske jenter har opplevd minst ett tilfelle av samleie mot sin vilje. For 19-åringene er tallet på hele 17,5 prosent. Av dem som har opplevd uønskede seksuelle hendelser, er 84 prosent jenter. Samtidig rapporteres det om et særlig økende antall grove voldtekter.
Selv om myndigheter og rettsvesenet hevder at bekjempelse av kjønnsbasert vold prioriteres høyt, får ofrene ofte ikke rettferdighet. Rettssystemet er ofte unnfallende når det gjelder etterforskning og å stille overgriperen til ansvar. Dette er diskriminering av kvinner og en manglende sikring av kvinners rettigheter og beskyttelse.
Sammenlignet med andre forbrytelser ender få voldtektssaker med fellende dom, selv om bare rundt 15 prosent av anmeldte overgrep når retten, og de fleste overgrepsutsatte ikke anmelder den kriminelle handlingen. Det kan være mange grunner til det. Domfellelse for voldtekt forutsetter at den seksuelle omgangen har funnet sted uten fornærmedes samtykke. Det er ikke uvanlig at en utpekt gjerningsmann hevder at fornærmede samtykket til handlingen. Det strafferettslige beviskravet kan da føre til at gjerningsmannen blir frifunnet.
For å forebygge og bekjempe voldtekt og annen seksuell vold vil Norsk Kvinnesaksforening fremme følgende forslag:
– Utarbeide en ny handlingsplan mot voldtekt. Det må blant annet iverksettes omfattende informasjonstiltak og holdningskampanjer for å forebygge overgrep mot kvinner.
– Endre lovkravene slik at all seksuell omgang som ikke er frivillig rammes.
– Gjennomføre nasjonale undersøkelser av voldtekt og seksuell vold i Norge.
– Forsterke og utvikle det forebyggende arbeidet mot voldtekt og seksuell vold. Barn og unge må få opplæring om grensesetting og gjensidig respekt for hverandre i alle forhold, om likeverd og likestilling mellom kvinner og menn.
– Forbedre kvaliteten av etterforskningen og behandlingen av voldtektssaker gjennom et bredt spekter av konkrete tiltak. Dette må blant annet inkludere opplæring for å endre diskriminerende holdninger til kvinner.
– Kvalitetssikre overgrepsmottak.
– Bedre koordinering og organisering med spisskompetanse i sedelighetssaker i hvert politidistrikt med blant annet mer bruk av videoopptak, utarbeidelse av en håndbok med beskrivelse av alle etterforskningstiltak og kompetanseheving for politijurister og statsadvokater.
– Styrke ettervernet.
Uttalelse vedtatt av Norsk Kvinnesaksforenings landsstyre 21. mai 2011. Uttalelsen er sendt justisministeren, barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, riksadvokaten, Stortinget og utvalget for juryordningen.
3) Likelønn og 6 timers arbeidsdag – positivt både for kvinner og menn
Norsk Kvinnesaksforening krever at regjeringen følger opp likelønnskomisjonens forslag om å legge arbeidslivet bedre til rette for kvinner. Det viktigste forslaget er en kraftig oppvurdering av typiske kvinneyrker som for en stor del finnes i den offentlige sektor blant annet med øking i lønn. Ved siste lønnsoppgjør gikk partene sterkt ut for å satse på høyere lønn til kvinner, men resultatene uteble. Erfaringene fra dette lønnsoppgjøret viser at ordinære lønnsforhandlinger er utilstrekkelige for å oppnå likelønnselv med mye politisk velvilje. Lønn under ammefri bør gjennomføres snarest. Videre er det behov for å presisere arbeidstakeres rettigheter under og etter foreldrepermisjon for å gjøre rettighetene klarere og mer tilgjengelige for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Norsk Kvinnesaksforening gjentar kravet om 6 timers arbeidsdag for alle. Kortere arbeidsdag er et viktig tiltak både for å få flere i lønnet arbeid, og for at flere skal kunne stå i arbeid fram til ordinær pensjonsalder. Seks timers arbeidsdag fem dager i uken vil både for menn og kvinner bety et mer inkluderende arbeidsliv, samtidig som det vil ha åpenbare fordeler for familie og privatliv. En annen effekt av kortere arbeidsdag vil kunne være mindre stress og jevnere fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet.
Uttalelse er vedtatt av Norsk Kvinnesaksforenings landsstyre 21. mai 2011 og sendt arbeids-, barne- og likestillingsministeren,LO, NHO og Stortinget.
4)
BARNETS BESTE forsømmes
Norsk Kvinnesaksforening mener at barnets beste i økende grad blir tilsidesatt til fordel for foreldrenes interesser.
Det er blitt lagt til grunn at en god likeverdig kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd er til barnets beste. Foreldre har derfor i flere år kunnet avtale at barn skal bo fast hos begge, dvs. en halvpart av tiden hos hver, men domstolene hadde ikke adgang til å fastsette delt bopel der hvor foreldrene ikke ble enige. Fra sommeren 2010 kan imidlertid domstolen i dom bestemme at et barn skal bo fast hos begge sine foreldre når det ”ligg føre særlege grunnar”. NKF har merket seg at tallet på barnefordelingssaker ved domstolene har økt. Vi mener det er grunn til å reise spørsmål om det er til barnets beste å skulle bo fast hos begge foreldrene når disse ikke makter å bli enige seg imellom om en slik ordning? Ordningen med delt bosted er avhengig av at foreldrene samarbeider godt.
NKF mener det et åpent spørsmål om delt bopel er en gunstig ordning for barn på ulike alderstrinn under ulike forhold, og hvordan dette i tilfelle bør organiseres. Her mangler kunnskap og forskning.
Delt omsorg kan ha økonomiske konsekvenser som etter NKFs syn ikke er nok kjent. Når et barn skal bo fast hos begge foreldre, er det ingen av foreldrene som betaler – eller mottar – barnebidrag. Delt bosted-undersøkelsen i 2007 fant at mødre til barn med delt bosted, kommer økonomisk dårligst ut blant skilte foreldre, mens fedre kommer best ut. De dårlige levekårene til mødre med barn med delt bosted gir grunn til bekymring, både for kvinnene og barna. Økonomisk ulikhet mellom hjemmene som et barn pendler mellom, er neppe heller til barnets beste.
I barnefordelingssaker fremsettes ofte anklager om vold eller overgrep. Forskning viser at slike anklager sjelden får betydning for utfallet av rettssaken. Her står prinsippet om at enhver er uskyldig til vedkommende er funnet skyldig, mot prinsippet om barnets beste. Ikke sjelden får en forelder det er fremsatt slike anklager mot, omsorg for barn eller blir tilkjent rett til samvær med barnet. Prinsippet om barnets beste tilsier at det er barnet – og ikke foreldrene – som har rett til samvær, og at et barn som ikke vil ha samvær med en forelder, ikke må tvinges til det.
Det følger av FNs barnekonvensjon at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Norge har sluttet seg til konvensjonen og er forpliktet til å etterleve den. Den er dessuten gjort til norsk lov med forang foran andre lover. Barnets beste er dermed et grunnleggende krav for utforming av lover som gjelder barn og unge, og for offentlige og andre organers avgjørelser av spørsmål som gjelder alle under atten år. Barn over 7 år har også rett til å uttale seg om forhold som angår dem selv.
NKF krever at Norge tar konsekvensen av at barnekonvensjonen er norsk lov, og at norske myndigheter, domstoler og det norske Storting, tillegger prinsippet om barnets beste avgjørende vekt i alle spørsmål som berører barn, herunder stabile og gode levekår og frihet fra frykt og vold. NKF henstiller også om at det fremskaffes kunnskap om barns liv og trivsel i situasjoner med samlivsbrudd mellom foreldrene.
————————–
Denne resolusjonen er sendt:
Stortinget v/medlemmene av Familie- og kulturkomiteen og Justiskomiteen
Regjeringen v/Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og Justisministeren
Domstoladministrasjonen
NTB
BARNETS BESTE forsømmes
Norsk Kvinnesaksforening mener at barnets beste i økende grad blir tilsidesatt til fordel for foreldrenes interesser.
Det er blitt lagt til grunn at en god likeverdig kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd er til barnets beste. Foreldre har derfor i flere år kunnet avtale at barn skal bo fast hos begge, dvs. en halvpart av tiden hos hver, men domstolene hadde ikke adgang til å fastsette delt bopel der hvor foreldrene ikke ble enige. Fra sommeren 2010 kan imidlertid domstolen i dom bestemme at et barn skal bo fast hos begge sine foreldre når det ”ligg føre særlege grunnar”. NKF har merket seg at tallet på barnefordelingssaker ved domstolene har økt. Vi mener det er grunn til å reise spørsmål om det er til barnets beste å skulle bo fast hos begge foreldrene når disse ikke makter å bli enige seg imellom om en slik ordning? Ordningen med delt bosted er avhengig av at foreldrene samarbeider godt.
NKF mener det et åpent spørsmål om delt bopel er en gunstig ordning for barn på ulike alderstrinn under ulike forhold, og hvordan dette i tilfelle bør organiseres. Her mangler kunnskap og forskning.
Delt omsorg kan ha økonomiske konsekvenser som etter NKFs syn ikke er nok kjent. Når et barn skal bo fast hos begge foreldre, er det ingen av foreldrene som betaler – eller mottar – barnebidrag. Delt bosted-undersøkelsen i 2007 fant at mødre til barn med delt bosted, kommer økonomisk dårligst ut blant skilte foreldre, mens fedre kommer best ut. De dårlige levekårene til mødre med barn med delt bosted gir grunn til bekymring, både for kvinnene og barna. Økonomisk ulikhet mellom hjemmene som et barn pendler mellom, er neppe heller til barnets beste.
I barnefordelingssaker fremsettes ofte anklager om vold eller overgrep. Forskning viser at slike anklager sjelden får betydning for utfallet av rettssaken. Her står prinsippet om at enhver er uskyldig til vedkommende er funnet skyldig, mot prinsippet om barnets beste. Ikke sjelden får en forelder det er fremsatt slike anklager mot, omsorg for barn eller blir tilkjent rett til samvær med barnet. Prinsippet om barnets beste tilsier at det er barnet – og ikke foreldrene – som har rett til samvær, og at et barn som ikke vil ha samvær med en forelder, ikke må tvinges til det.
Det følger av FNs barnekonvensjon at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Norge har sluttet seg til konvensjonen og er forpliktet til å etterleve den. Den er dessuten gjort til norsk lov med forang foran andre lover. Barnets beste er dermed et grunnleggende krav for utforming av lover som gjelder barn og unge, og for offentlige og andre organers avgjørelser av spørsmål som gjelder alle under atten år. Barn over 7 år har også rett til å uttale seg om forhold som angår dem selv.
NKF krever at Norge tar konsekvensen av at barnekonvensjonen er norsk lov, og at norske myndigheter, domstoler og det norske Storting, tillegger prinsippet om barnets beste avgjørende vekt i alle spørsmål som berører barn, herunder stabile og gode levekår og frihet fra frykt og vold. NKF henstiller også om at det fremskaffes kunnskap om barns liv og trivsel i situasjoner med samlivsbrudd mellom foreldrene.
————————–
Denne resolusjonen er sendt:
Stortinget v/medlemmene av Familie- og kulturkomiteen og Justiskomiteen
Regjeringen v/Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og Justisministeren
Domstoladministrasjonen
NTB
Her kan du også lese referatet fra landsstyremøtet:
.
Til stede: Landsstyret: Bergen Kvinnesaksforening: leder Kari Hop Skiftesvik, Drammen Kvinnesaksforening: leder Janicke Solheim, Oslo Kvinnesaksforening: nestleder Aud Langbo
Arbeidsutvalget: Leder: Torild Skard, Nestleder Janicke Solheim, sekretær Ragnhild Halvorsen, Styremedlem Margunn Bjørnholt, Styremedlem Hilde Bojer, Styremedlem Karin Bruzelius, Styremedlem Liv Glasser, Styremedlem Sidsel Mellbye (fram til lunsj), Varamedlem Helgard Mahrdt
Observatører: Anne Line Bloch, OKF, Kristin Briseid, DKF, Karin Helvig, OKF, Randi Ohna, OK, Silje Ohna, OK, Eva Tryti, OKF, Solveig Albrecht Wahl, OKF
Gjest: Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland
Forfall: Wenche Falck, Fredrikstad Kvinnesaksforening, Hilde Rognlien Johansen, AU Gunhild Ramm Reistad, OKF og AU, Gøril Strømholm AU
Møtet ble holdt i Kvinnesaksforeningens lokaler i Majorstuveien 39, kl 10oo – 163o.
1) Åpning ved NKFs leder Torild Skard og presentasjon av deltakerne.
2) Konstituering
Følgende ble valgt: møteleder Torild Skard, referenter Ragnhild Halvorsen og Liv Glasser.
3) Godkjenning av dagsorden
Innkalling og dagsorden ble godkjent.
4) Faglig program.
Hilde Bojer innledet om arbeidsdeling i hjemmet og samspillet med det lønnede arbeidsmarkedet. Hennes innledning kan finnes på www.folk.uio.no/hbojer.
Ebba Wergeland diskuterte reformer og muligheter for å oppnå et mer likestilt, kvinne- og omsorgsvennlig arbeidsliv.
Det ble så en livlig debatt og spørsmål til innlederne.
5) Kvinner og politisk makt
Karin Bruzelius presenterte tekst (også tidligere utsendt) til en folder med detaljert beskrivelse av mulighetene til å påvirke personvalgene ved kommunevalget til høsten.
Vedtak: Endringer i teksten leveres Karin innen onsdag 25.5. Torild forhandler med grafisk designer og trykkeri og har bestilt plass for trykking i begynnelsen av juni.
6) Valg av 2. nestleder
I følge vedtektene skal NKF ha en 2. nestleder valgt blant lokallagenes ledere, men dette skjedde ikke ved siste landsmøte.
Vedtak: Kari Hop Skiftesvik ble valgt.
7) AU-referater etter landsmøtet 2010
Referatene var utsendt tidligere og ble tatt til etterretning.
8) Årsmelding 2010.
Årsmeldingen var utsendt og ble godkjent.
9) Regnskap 2010
Godkjent
10) Arbeidsplan NKF 2011-12.
Arbeidsplanen ble gjennomgått og godkjent
11) Budsjett for 2011
Det ble påpekt fra lederens side at vi ikke vet før i juli om søknadsbeløpet for driftsstøtte fra BUFDIR blir innvilget, slik at større engangstiltak må avvente dette. Godkjent under forutsetning som angitt.
12) Nytt fra lokallagene
a. Bergen
Kari Hop Skiftesvik orienterte om bakgrunnen for det ekstraordinære årsmøtet som ble avholdt 11. mai. Kari Hop Skiftesvik ble valgt til ny leder. BKFs forrige leder, Ragnhild Fossheim døde i påsken.
b. Drammen
Janicke Solheim orienterte. Åpent møte 27.4 der Carsten O. Five, rådgiver i Pensjonistforeningen snakket om ”Pensjonsreformen – hva betyr den for deg?” Vel 20 møtte. Det blir teatertur til Oslo 9. juni, for å se stykket “The Observers”, kombinert med mat på Hardrock Cafe. I forbindelse med 200 årsjubileet i Drammen i år har DKF en liten kvinnehistorisk utstilling på museet i Drammen. Ellers planlegger vi et åpent temamøte 14. september, om kvinnelige forfattere i Buskerud. Det samarbeides ellers med OKF om arrangementer.
c. Fredrikstad. Ingen til stede.
d. Oslo
Aud Langbo orienterte. Laget har hatt 6 medlemsmøter høsten 2010/våren 2011 – to møter felles med NKF i Litteraturhuset. De fire OKF-møtene var i Majorstuveien 39 og meget godt besøkt. Lørdagskafeene er også populære og godt besøkt. 9. mars var det lørdagskafe i M39 der Hilde Rognlien Johansen ga glimt fra sitt arbeid med kvinner i Vest-Afrika. Ca 20 møtte fram, 4. mai medlemsmøte med politisk rådgiver Patricia Katee fra Amnesty International. Hun snakket om Amnestys arbeid for kvinners rettigheter.
Meget vellykket samling i Oslo Rådhus 17. mars (initiativ fra Torild og OKF) for å feire 100 årsdagen for første kvinne på Stortinget, Anna Rogstad. Ordføreren var vert. Taler av Elisabeth Lønnå, Gunhild Ramm Reistad og leder av Utdanningsforbundet. Ca 100 tilstede.
Leseforeningen er aktiv med møter hver 3. uke i M39
13) Innkomne forslag
Det var kommet inn fire forslag til uttalelser fra AU. Disse ble diskutert:
1) Uttalelse om hensyn til barnets beste i barnefordelingssaker. Enstemmig vedtatt med små endringer, Karin Bruzelius foretar endringene og sender til foreslåtte instanser.
2) Uttalelse om håndtering av voldtektssaker. Enstemmig vedtatt etter revisjon ved Karin Bruzelius og Janicke Solheim. Janicke Solheim sender ut til NTB og lager eventuelt en pressemelding.
3) Uttalelse om fordeling av foreldrepermisjonen. Vedtatt under forutsetning av tilføyelser og presiseringer. Torild Skard ser på og sender ut til vurdering.
4) Uttalelse om likelønn og 6-timersdagen. Vedtatt etter presiseringer og små endringer. Hilde Boyer, Ragnhild Halvorsen og Liv Glasser samarbeider om endelig uttalelse.
14) Eventuelt
- Sameiemøte i M39 24.5.2011. Randi Ohna kan ikke møte – sørger for å få en annen fra OKF til å møte.
- Forespørsel fra Barne og Likestillingsdep om forslag til medlem i Likestillingsnemnda – innen 1.6.
15) Avslutning
Leder hevet møtet og takket for fremmøte og en konstruktiv og livlig debatt.
Referenter:
Ragnhild Halvorsen Liv Glasser
