I den offentlige debatten om fedrekvoten blir det ofte tatt for gitt at fedrekvoten fører til likestilling, ofte under henvisning til forskning. Effektene av fedrekvoten er imidlertid ikke er så godt dokumentert som mange liker å tro.
For det første finnes det lite forskning. Videre gir forskningen tvetydige resultater, både når det gjelder effekten på likestilling i hjemmet og på kvinners karrière og lønnsutvikling. Noen studier finner en statistisk sammenheng mellom pappaperm og likestilling i hjemmet, men det er i dag allment akseptert at dette skyldes det som kalles seleksjonseffekter: Par som er mer likestilte deler også mer på permisjonen, uten at likestillingen hjemme er resultat av permisjonen.
Det har nylig kommet studier som bygger på endringer i tiden like før og like etter innføring av fedrekvoten. To av dem finner (svært små) endringer i henholdsvis menns lønnsutvikling og i hvordan foreldre behandler barn av ulike kjønn. En annen studie fant en negativ utvikling på kvinners lønn.
Det er ikke gitt at eventuelle endringer er effekter av fedrekvoten. Man må også se på andre relevante faktorer, herunder historiske endringsprosesser og generasjoner. De observerte forskjellene mellom menn som ble fedre like før og etter 1993 kan derfor like gjerne være effekten av oppvekst på henholdsvis 1960- eller 1970-tallet, som av fedrekvoten. Etter tyve år med fedrekvote er troen fortsatt større enn det er forskningsmessig dekning for. Man tror og håper mer enn man vet.
Margunn Bjørnholt, mannsforsker
(Publisert i Aftenposten 13.08.2013)
