Av Torild Skard
Lovforslag må ses i sammenheng med Norges internasjonale forpliktelser, blant annet FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner.
Torild Skard er pedagog, psykolog og forsker. Hun er tidligere leder i Norsk Kvinnesaksforening, og har vært stortingsrepresentant for SV og lagtingspresident, direktør for kvinnesaker i UNESCO, leder for FNs barnefonds (UNICEF) internasjonale styre, regionaldirektør for Vest- og Sentral-Afrika i UNICEF med ansvar for 23 land, assisterende utenriksråd for bistandssaker og seniorforsker ved NUPI. Les mer …
Overser viktig forhold
Statsråd Solveig Horne (Frp) beskylder Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) for ikke å følge med i timen i Dagsavisen 24. juni. Men statsrådens egen uvitenhet er langt mer urovekkende. Hun vil fremme en felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov og hevder at bare LO og Ap er uenige i dette. De fleste høringsinstansene støttet forslaget om felles lov som ble lagt fram i 2009, understreker Horne. Men det vesentlige som gjorde at regjeringen den gang holdt likestillingslova utenfor en felles ikke-diskrimineringslov, har Horne tydeligvis ikke fått med seg. Dette er svært foruroligende, ettersom hun er likestillingsminister.
Ved en høring er det ikke tilstrekkelig å telle uttalelser. Innholdet i uttalelsene må vurderes. Og lovforslag må ses i sammenheng med Norges internasjonale forpliktelser, blant annet FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW).
FNs kvinnekonvensjon
Norge sluttet seg til CEDAW uten forbehold i 1981. Konvensjonen er seinere inkorporert i menneskerettslova og gitt forrang framfor norsk rett. CEDAW er kjennetegnet ved at den er en kvinnekonvensjon. Formålet er uttrykkelig å forbedre kvinnenes stilling slik at de blir likestilt med menn. Konvensjonen er dynamisk og krever at regjeringen fører en politikk som fremmer likestilling uten opphold og med alle egnete midler, som f.eks. utdanning, støtte til frivillige organisasjoner, midlertidige særtiltak, statistikk og kunnskapsutvikling. CEDAW definerer ”diskriminering” vidt, inkludert sosiale roller, kjønnsidentitet og vold. Konvensjonen omfatter også multippel diskriminering ut fra kvinnenes bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemning eller annet.
Mangelfull felles lov
Da forslag til felles ikke-diskrimineringslov ble lagt fram i 2009, organiserte Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Norsk Kvinnesaksforening et fagseminar på Universitetet i Oslo. Her ga professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anne Robberstad, en glimrende analyse og viste at forslaget var uegnet til effektiv bekjempelse av kvinnediskriminering. Likestillingslova kunne og burde forbedres, men det måtte skje på eget grunnlag ut fra FNs kvinnekonvensjon. Lova måtte derfor holdes utenfor en felles ikke-diskrimineringslov.
Den finske professoren i privatrett og handelsrett, Niklas Bruun, som representerer Norden i FNs komité for CEDAW, påpekte på seminaret at det i forslaget til felles lov var lite spor av viktige bestemmelser i FNs kvinnekonvensjon. Forslaget har ikke som uttrykkelig målsetting å forbedre kvinners stilling. Det nytter et abstrakt «diskriminerings»-begrep, som ser bort fra de faktiske forhold i samfunnet og anser det like ille uansett hvem som blir diskriminert. Forslaget gjør unntak for familielivet og personlige forhold og krever ikke et bredt register av aktive tiltak. Dermed blir kvinners beskyttelse svekket, og det ble lagt mindre vekt på positive særtiltak.
Kvinneprotest
Selv om det har skjedd framsteg, nedvurderes og underordnes fortsatt kvinner i vårt samfunn, utelukkende fordi de er kvinner. De er underrepresentert i maktposisjoner og utsettes for vold og overgrep. De diskrimineres i arbeidslivet og deres innsats er ofte underbetalt.
Skal vi få reelt vern mot kvinnediskriminering og bevege oss mot et likestilt samfunn, må lovverket bidra til å styrke kvinners stilling. CEDAW er gitt forrang, og den må følges opp av en egen lov som effektivt iverksetter konvensjonen. En felles lov der ikke-diskriminering ut fra kjønn er inkludert sammen med mange andre diskrimineringsgrunnlag, vil svekke arbeidet for å avskaffe kvinnediskriminering. Kvinneorganisasjoner som JURK, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norske Kvinnelige Akademikere, Norsk Kvinnesaksforening og Norsk sykepleierforbund kritiserte derfor forslaget til felles lov og krevde at likestillingslova ble holdt utenfor.
Publisert i Dagsavisen 30. juni 2015.
