Av Hilde Bojer,
Samfunnsøkonom og medlem av arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening.
Fram til 1969 ble ektefellers inntekt som hovedregel lagt sammen og skattlagt under ett her i landet. Den tekniske termen var samskatt. Regelen innebar at gifte kvinner ikke ble betraktet som økonomisk selvstendige personer. Dessuten var reglen til hinder for å ta lønnet arbeid, siden inntekten deres ble gjenstand for toppskatt. Norsk Kvinnesaksforening, med Margarete Bonnevie og Eva Kolstad i spissen, førte en lang og seig kamp for å få slutt på samskatten. Den ble modifisert i 1959, og endelig opphevet i 1969. Nå er det en selvfølge at mann og kone skatter hver for seg, hvis de så ønsker. Og det ønsker de i de aller fleste tilfelle.
Men. Nå blir samskatten gjeninnført bakvegen. Ikke for alle riktignok, bare for lavere inntekter, i sammenheng med barnetrygd og betaling i barnehager. Gratis kjernetid i barnehager, og andre såkalte målrettede tiltak mot barnefattigdom, blir tildelt på grunnlag av husholdningsinntekten. Diverse forslag om inntektsprøvd barnetrygd, fra Venstre og nå sist fra Fremskrittspartiet, innbærer også prøving ut fra husholdningsinntekten, dvs. ektefellers og samboeres samlede inntekt.
Både barnehagepriser og barnetrygd er av særskilt betydning for kvinner. Barnehager vet vi er nødvendige for at mødre skal kunne ta lønnet arbeid. Men gratis kjernetid vil hun ikke kunne få hvis mannen tjener for mye. I de aller fleste ekteskap er det som kjent mannen som har høyest inntekt. Og fordelen vil i alle tilfelle falle bort hvis hun tar lønnet arbeid. Dette er ingen god politikk for å hjelpe kvinner fra fattige barnefamilier til å skaffe seg egen inntekt!
Barnetrygden blir utbetalt til den som i hovedsak har omsorg for barnet; det er moren i over 90 pst av utbetalingene. Igjen betyr den foreslåtte inntektsprøvingen at mor mister barnetrygden hvis far tjener over en viss grense. Mor er følgelig å betrakte som et økonomisk vedheng til mannen, ikke som selvstendig individ.
Slike inntektsprøvde ordninger utgjør alltid såkalte fattigdomsfeller, fordi ytelser eller fordeler faller bort når inntekten stiger, slik at det kan bli ulønnsomt å ta lønnet arbeid. De to fattigdomsfellene jeg har beskrevet ovenfor rammer kvinner særskilt. De virker på samme måten som en særskatt på kvinners arbeid, slik samskatten i sin tid gjorde. Særlig Venstres Trine Skei Grande burde skamme seg over å undergrave den lysende innsatsen til partifellen Eva Kolstad.
