Katti Anker Møller brøytet vei for mange kvinner og mødre for retten til å bestemme over egen kropp, og hun sikret barns rettigheter gjennom barnelovene. Katti opplevde morens strev med å ta seg av sine ti barn og at hun døde bare femti år gammel. Arbeidet for seksualopplysning,prevensjon og avkriminalisering av abort ble derfor sentralt for Katti. Gjennom foredragsvirksomhet og artikler argumenterte hun for å styrke kvinners og barns sosiale kår. Katti Anker Møller kan derfor regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten.
Katti Anker Møller (1868–1945) var født på Hamar der hennes far Herman Anker var bestyrer for Norges første folkehøgskole, Sagatun, som han var med å grunnlegge. Moren Marie E. Bojsen kjente på redselen for å bli gravid og hun døde tidlig etter mange barnefødsler. Som en av de eldste i søskenflokken kom omsorgen for mor og barn også til å prege Kattis liv; hun uttalte senere: «Alt hva jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor». Moren lot døtrene lese kvinnesakstidsskriftet Nylænde som kom ut første gang i 1887 i regi av Norsk Kvinnesaksforening. Katti vokste opp i en radikal og åpen heim preget av folkeopplysning og venstrepolitikk. Etter å ha utdannet seg til lærerinne i hovedstaten, reiste Katti til Frankrike hvor hun ble i sju måneder. Dette oppholdet forsterket engasjementet for kvinners levekår, ikke minst fordi hun der observerte gateprostitusjonen og de uverdige forhold ugifte mødrene her levde under.
I 1889 giftet Katti seg med sin fetter Kai Møller, og deres ekteskap ble preget av gjensidig støtte og respekt. Paret fikk tre barn og datteren, Tove Mohr (1891–1981), som ble lege, skrev senere en biografi om sin mor: Katti Anker Møller – en banebryter (1968). Kai Møller var godseier ved Thorsø herregård ved Fredrikstad. Gjennom ekteskapet fikk Katti ansvar for driften av et stort hushold med mange tjenestefolk og hun kom tett innpå fortvilelsen til ugifte tjenestepiker som ble gravide. Hun fikk på nært hold sett levekårene til husmannsfamilier som hadde arbeidsplikt ved herregården. Året etter giftemålet flyttet imidlertid familien til Kristiania der hennes politiske engasjement fikk utfolde seg, og her skrev hun året etter sin første artikkel, Ugifte mødre, som kom på trykk i bladet Nylænde. De norske kvinneaktivistene hentet også på denne tiden inspirasjon gjennom suffragettenes kamp for stemmeretten i England. Katti Anker Møller opplevde både at kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913 og at Norge ble løst fra unionen med Sverige i 1905.
Kattis svoger, Johan Castberg, som var jurist og stortingspolitiker for Arbeiderdemokratene i en lengre periode på begynnelsen av 1900-tallet og som fikk opprettet Sosialdepartementet, ble en nær støttespiller for de Castbergske barnelover (1915) som skulle sikre alle barn like rettigheter. Sammen fikk de også gjennom en mødreforsikring. Katti lanserte noen år senere ideén om både mødrelønn og barnetrygd, da hun mente at morsarbeidet var en naturlig oppgave for kvinner og også den viktigste samfunnsoppgaven. Katti holdt foredrag om å frita kvinner som hadde utført abort fra straff, i tillegg til at leger skulle kunne foreta legale abortinngrep. Kattis argument var at det å føde barn skulle være en frivillig sak, med rett til å bestemme over egen kropp og ikke et slaveri. Hennes deltakelse i abortdebatten vakte så mye motstand at Katti valgte å nedtone denne saken.
I 1915 holdt Katti et av sine mest kjente foredrag: Moderskapets frigjørelse, hvor hun fokuserte på opplysningsarbeidet rundt kropp og seksualitet og argumenterte for fri adgang til prevensjon. Foredraget skapte motstand da mange mente dette appellerte til usømmelig oppførsel og usedelighet. Noen protesterte mot at familie- og privatliv på denne måten skulle trekkes fram i offentligheten. Forfatteren Sigrid Undset var en av de kritiske røstene som hevdet dette. Selv sa Katti at: «Ingen skam lenger må føles overfor det naturlige». I 1916 var hun med å åpne en barnehjemsutstilling som ble vist i mange byer. Denne ga en historisk presentasjon av barselkonens og spedbarnets kår i spesielt fattige heim, og med illustrasjon av hvordan bedre sanitære forhold og utstyr kunne forbedre familiekårene. Overraskende nok fikk hun ros for dette arbeidet og støtte fra offentlig hold. Katti kjempet for de svakes rettigheter i samfunnet og møtte ofte motstand fra de som ønsket å beskytte sine privilegier. I 1924 var hun med å opprette det første mødrehygienekontoret i hovedstaten. Dette var med støtte fra Arbeiderpartiets kvinneutvalg, der Katti selv satt som formann i to år. Her kunne kvinner få opplæring i prevensjon, barnestell, hygiene og kosthold. Før utbruddet av krigen i 1940 ble det opprettet tolv liknende kontorer rundt om i landet. Målsettingen var at kvinner skulle kunne føde under trygge omgivelser ved å sikre en bedre jordmorutdanning. Denne innsatsen var en viktig årsak til at det etter krigen ble opprettet fødeavdelinger ved sykehusene.
Katti Anker Møller mente at kvinner ikke kunne bli fullstendig frigjorte før de selv kunne bestemme og planlegge egne barnefødsler. Det hjalp med andre ord ikke at kvinnene tjente egne penger og fikk juridiske rettigheter, dersom de ble innestengt i et morskap. I dette arbeidet oppdaget Katti at kirken og kristendommen var blant de største bøygene. Selv om Katti selv valgte å legge bort kampen for retten til abort, forsatte hennes datter, legen Tove Mohr, dette arbeidet. Datteren fikk da være med på å arbeide fram loven om selvbestemt abort som ble vedtatt i Stortinget i 1978.
Katti Anker Møller var også opptatt av hygiene og ernæring. Hun ivret for obligatoriske husmorskoler som skulle sikre familiens velferd og mente at mødres og barns helse burde inngå som en integrert del av den alminnelige helsetjenesten. Katti samarbeidet med svigersønnen, Otto Lous Mohr, som var lege, og Karl Evang (1902-1981) i kampen for folkeopplysning om seksualitet og prevensjon. Vi kan derfor anta at Karl Evang tok med seg både inspirasjon og lærdom fra ildsjelen Katti, da han i 1945 ble landets første helsedirektør etter opprettelsen av Helsedirektoratet. Som helsedirektør kunne han videreføre Kattis idéer gjennom helsearbeidet og opplysningsvirksomheten i blant annet skoleverket.
På sin 70-års dag ble kvinnesaksforkjemperen Katti hyllet av en samlet kvinnebevegelse. I den organiserte kvinnebevegelsen hadde Katti spilt en viktig rolle som medlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd. Katti Anker Møller kan karakteriseres som en revolusjonær og visjonær kvinne som sto opp mot undertrykkelse, utbytting og forskjellsbehandling av kvinner, selv om mange av hennes idéer og tanker først ble realisert etter hennes død. Katti Anker Møller døde på Thorsø i 1945 og hun kan betraktes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten.
Ved nasjonalbibliotekets håndskriftsamling finnes arkivet etter henne. I Fredrikstad ble det i 1998 reist en skulptur laget av Birthe Marie Løveid til minne om denne nasjonale kvinnesakspioneren. I 2013 laget den samme kunstneren en skulptur som ble satt opp på Sagatun i Hamar.
Samfunnsviter dr. philos. Dagrunn Grønbech
Litteratur:
Tove Mohr (1968): Katti Anker Møller. En banebryter. Oslo. Tiden forlag og Norsk biografisk leksikon (nettbasert).
