Av Wenche Bustø
Leder for Norsk Kvinnesaksforening og sosiolog Margunn Bjørnholt var en svært aktiv og kompetent bidragsyter på temaet feministisk økonomi på Nordisk Forum. På bokscenen presenterte hun en antologi som hun har vært redaktør og bidragsyter til, samtidig som hun deltok i flere paneldebatter om feministisk økonomi.
I bokpresentasjonen presiserte Bjørnholt at feministisk økonomi er et internasjonalt akademisk felt i stadig utvikling, men feltet er ikke institusjonalisert i Norden ennå. Kort fortalt handler feltet om å se helheten i samfunnet, hva vi verdsetter og hvordan. Økonomi skal være et redskap for livskvalitet og velstand for alle mennesker. Fordeling og maktdeling mellom kvinner og menn er betingelser for et godt samfunn.
Marilyn Waring 25 år etter
Boka Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics tar utgangspunkt i pionerkvinnen i feministisk økonomi, Marilyn Waring. Waring gav ut boka If Women Counted i 1988, hvor hun kritiserte systemet med nasjonalregnskapet som bare regner med det lønnede arbeidet i samfunnet. Forskere fra hele verden har gitt bidrag til boka, og de viser hvilken enorm innflytelse Waring har hatt på utviklingen av feltet i de siste 25 årene. I dag er feministisk økonomi mye mer enn verdsetting av ulønnet arbeid. Finansmarkedet og kjønnskonsekvenser av makroøkonomisk økonomi står på dagsorden. Boka gir også innspill til diskusjoner om dagsaktuelle tema som økonomisk nedgang og kortere arbeidstid.
Paneldebatter
Feministisk økonomi var et av 12 hovedtemaer på forumet. Feltet ble utdypet i tre paneldebatter hvor Margunn Bjørnholt deltok i to og diskuterte med feministiske forskere og praktikere fra hele Norden. Temaene fra antologien gikk igjen i debattene, og i det følgende utdypes et par grunnleggende spørsmål: Behovet for å ha en alternativ modell og det ulønnede arbeidet.
Alternativ økonomisk modell
Feministene understreker at økonomisk teori er en sosial konstruksjon som skal være et middel for velstand. De er kritiske til dagens modell som utformes av et lite begrenset miljø av hovedsaklig mannlige eksperter. Modellen tar utgangspunkt i det griske, ensomme individ med løsninger som ligger i individuelle incitamenter.
Feministisk økonomi peker på at modeller er avgrensede områder og mener en må ta utgangspunkt i vurderinger av verdier i samfunnet i et livsperspektiv. Teorien må inkludere alle mennesker, ikke bare bruke mannen som modell. Utfordringene ligger i strukturelle problemer, og det er avgjørende å synliggjøre systematikken i ulik fordeling av ressurser mellom kjønnene. Likestillingspolitikk som ikke tar hensyn til reelle ulikheter, kan øke ulikheten. Det kan ofte være nødvendig med særskilte tiltak for kvinner for å redusere den underordnede posisjonen. Feministene krever faste rutiner med kjønnede budsjett som kan gi grunnlag for videre forskning.
Ulønnet arbeid
Ulønnet arbeid er nødvendig for at markedsbasert økonomi skal fungere. Ikke bare skal det produseres produkter, men barn, maskiner, relasjoner og miljø krever omsorg og pleie. Det er en utfordring at det fortsatt ikke er tatt med i brutto nasjonalprodukt. Samtidig har utprøving vist at det er problematisk å pris-sette både ulønnet arbeid, verdier og naturressurser. Bjørnholt mener det kan føre til at områdene ytterligere underlegges markedsøkonomiens logikk. Alternative måter å verdsette på kan være gjennom menneskerettigheter og systemer for forvaltning av felles ressurser.
Fullpakkede møterom og stående applaus viste at det er behov og interesse for feministisk økonomi. Det var enighet om at feminisme må kunne romme mange politiske syn, og feminister på ulike fagfelt må kunne samarbeide. Sluttdokumentet fra Nordisk Forum ble overrakt til de nordiske likestillingsministrene på avslutningsseremonien. Sluttdokumentet inneholder en rekke krav som kom fram i debattene, herunder innarbeiding av et feministisk perspektiv på økonomien. Dette dokumentet blir viktig i kvinnebevegelsens videre dialog med myndighetene.
