Av Torild Skard
I flyktningstrømmen er kvinner mest utsatt for vold og overgrep.
Torild Skard er pedagog, psykolog og forsker. Hun er tidligere leder i Norsk Kvinnesaksforening, og har vært stortingsrepresentant for SV og lagtingspresident, direktør for kvinnesaker i UNESCO, leder for FNs barnefonds (UNICEF) internasjonale styre, regionaldirektør for Vest- og Sentral-Afrika i UNICEF med ansvar for 23 land, assisterende utenriksråd for bistandssaker og seniorforsker ved NUPI. Les mer …
Flyktninger strømmer over Europa til Norge. Men informasjonen er mangelfull. Vi får vite hvilke land de kommer fra, hvorfor de har gitt seg på vandring og om de er mindreårige. Men det er lite fokus på kjønn. Ingen synes å vite hvor mange av de hundretusener som krysser Middelhavet og Europa er kvinner, og her til lands er statistikken i liten grad fordelt på kjønn. I hjelpeapparatet sier mange at de aldri har hørt om seksuell eller kjønnsbasert vold.
Dette er til tross for at erfaring viser at kvinner er spesielt sårbare i lovløse og kaotiske situasjoner. Den sosiale støtten bryter sammen og de kan bli utsatt for diskriminering og trakassering, seksuelle overgrep, vold og menneskehandel. Særlig utsatt er barn og eldre, kvinner og jenter som reiser alene, kvinnelige familieoverhoder og funksjonshemmete. Mange kan flykte fra vold for så å bli utsatt for vold underveis og fortsatt bli jaktet på når de er kommet i «sikkerhet».
Strømmen av flyktninger i stadig bevegelse gjør det vanskelig å oppdage og intervenere når det forekommer uakseptable handlinger. Det er få eller ingen vakter. Myndigheter, hjelpeorganisasjoner og frivillige gir flyktningene mat og ly og gjennomfører medisinsk kontroll, men det er dårlig eller ikke-eksisterende beskyttelse mot seksuelle overgrep og tvang. Mange mennesker kjenner ikke hverandre, og det er uråd å ha oversyn over alt som skjer. Folk er frustrerte, stresset og redde. Vanlige normer gjelder ikke lenger, og for mennesker fra ulike kulturer kan det være forskjellige regler for menns og kvinners oppførsel. Ofte er kvinner i kraftig mindretall. Også kvinner som flykter sammen med menn, løper en risiko når de for eksempel skal gå på toalettet eller vaske seg. Videre kan familier utøve vold og utnytte kvinner, og myndighetspersoner kan misbruke sin stilling. Kriminelle kan blande seg inn og operere i folkemengden uten at noen er klar over det. Samtidig er det vanskelig for kvinner å ta opp problemene og klage.
Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, anslår at det blant voksne flyktninger er anslagsvis mellom 20 og 30 prosent kvinner. Alle slags bygninger blir nå tatt i bruk til mottak. Mange steder bor kvinner og menn i stort antall i samme rom og de hygieniske forholdene er problematiske. Allerede før den aktuelle krisen var det en utfordring at kvinner i norske mottak følte seg utrygge, og i 2009 ble det vedtatt særlige regler og tiltak. Disse går ut på å gi kvinner et botilbud som i større grad er skilt fra de mannlige beboerne, særlig med skjerming av enslige kvinner og atskilte sanitæranlegg. Videre skal kvinner oppmuntres til å delta i praktisk beboermedvirkning, evt. ha egen kvinnegruppe. Det skal også være rutiner for å håndtere vold og overgrep.
Det viktigste er å forhindre at uakseptabel atferd finner sted. Med det antall flyktninger som nå kommer til Norge, er det ikke lett å sikre forsvarlige boforhold alle steder. Men hvis en ikke tar problemene spesielt kvinner og barn kan stå overfor på alvor, kan en bidra til unødvendig skade og lidelse. Det trengs opplysning om utsattheten og sårbarheten til kvinner og jenter og drøfting av mulige tiltak i dette perspektivet, fra bygningsinstallasjoner og organisering av virksomheten til ansatte med spesielt ansvar for vern av kvinner.
25. november er FNs dag for bekjempelse av vold mot kvinner. Hovedfokus er på forebyggelse. Her i landet må vi nå spesielt rette søkelyset mot kvinner på flukt.
Publisert i Klassekampen 12. november 2015.
