Ordningen med fri rettshjelp svekkes, dette vil spesielt ramme enslige forsørgere (kvinner) og deres barn.
I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringen og KRF har blitt enige om kutt i revidert nasjonalbudsjettet på NOK 87,1 millioner. Kuttet svekker ordningen med fri rettshjelp. Dette begrunnes med at andelen husholdninger som kvalifiserer til fri rettshjelp er synkende, og at det kun dreier seg om kutt av ordningens underbruk. Dette må reverseres når budsjettet for 2019 fastsettes.
Ordningen med fri rettshjelp er helt grunnleggende for å sikre at rettsstatens ideal om rettsikkerhet for den enkelte borger oppfylles, uavhengig av den enkeltes økonomiske situasjon. Rettshjelpsordningen, slik den er i dag, sikrer ikke likhet for loven, fordi den favner for snevert, både hva gjelder inntektsgrensene og saksområdene.
Inntektsgrensene er ikke endret siden 2009, nesten 10 år, til tross for at både levekostnader og lønninger har steget. Dette innebærer naturligvis at det blir en større andel av befolkningen som formelt sett er over inntektsgrensene, men som reelt sett ikke har fått bedre råd.
En annen svakhet ved rettshjelpsordningen slik den fremstår, er at saksområdene er for strengt regulert. Unntakene praktiseres strengt. I diskusjonen rundt dette med styrking av rettshjelpsordningen, er det nevnt en rekke saksområder der det velferdsmessige behovet for rettshjelp er stor, men som per dags dato ikke omfattes av ordningen. Som eksempel nevnes blant annet arbeidsrettslige saker som trakassering, sosial dumping, klagesaker etter sosialtjenesteloven.
Erfaring fra advokater viser at mange av deres klienter må takke nei til tilbud om juridisk bistand fordi de faller utenfor reglenes virkeområde, og dermed ikke har råd de til å betale.
Flertallet av klienter, som må avstå fra juridisk bistand fordi de ikke har råd, er kvinner.
Hele rettshjelpsordningen bør justeres og utvides til å sikre rettssikkerheten til alle i vårt samfunn, den må ta høyde for de endringer som har vært i samfunnet de siste 10 årene, herunder gjennomsnittlig inntektsøkninger og inflasjon. Det må være disponibel netto inntekt, korrigert for forsørgerforpliktelser, som danner grunnlaget for fri rettshjelp.
Det er viktig å styrke rettshjelpsordningen og gjøre den mer liberal, slik at vi ikke får et samfunn der kun de med høy inntekt, som har mulighet til å dekke rettshjelpen gjennom egne midler, eller kun de aller svakeste som får dekt rettshjelpen via rettshjelpsordningen, som har mulighet til å hevde sin rett. Vi må passe på at vi ikke får et stort mellomsjikt som faller utenfor.
Norsk Kvinnesaksforening ber finanskomiteen og politiske partier sørge for at en stor andel av befolkningen ikke faller utenfor ordningen med fri rettshjelp. Dersom det gjennomføres kutt i ordningen for fri rettshjelp, vil det svekke norsk demokrati og norske rettsprinsipper. For 2019 må rammen for fri rettshjelp økes til minimum 2018 nivå. Saksområder for fri rettshjelp må utvides og inntektsgrensen for støtte må økes.